.... Jeg heter Picasso!
     
 
   







Standardbeskrivelsen for:
Papillon

Utvidede stamtavler for våre hunder:


Innhold:
Picasso sine røtter
Picasso sin historie

 
 
 
 
"Jeg heter Picasso"


Picasso sine røtter...
Picasso kalles jeg til daglig, men mitt fulle navn er: Tzapiro's Picasso Pricilla, jeg er født den 13. oktober 2005Gol i Hallingdal, Buskerud. Min far er Prins av Knøttebo og min mor er Tzapiro's Celita Pemax.

Picasso's sin historie...

Ja, jeg er ikke gamle karen da, og det er ikke lenge siden jeg kom hit til mitt nye hjem. Kommer helt fra Gol i Hallingdal. Så var jeg hos noen en stund før jeg kom til til Furuhola som er mitt nye hjem. Her trives jeg kjempefint og det er kanskje ikke så rart, for her er det mange, mange hunder. Nå er det ingen her som er lik meg, men det er mange små valper her fortiden og to stykker er omtrent like gammel som meg. Jeg er en Papillon, hvis du ikke visste det. Vi pappiloner har store ører og så er vi ikke så veldig store da, men her i huset er vi mange små hunder så det gjør ingenting for min del. Likevel så tror jeg faktisk at jeg er den minste av alle sammen, til nå da. Ja, ja, bortsett fra at det er noen bittesmå valper her, men de vokser til å blir store de også da.

Valerius, den 14. februar 2006



Picasso's har kommet
til sitt nye hjem

Etter å ha vært her hos matmor og matfar og alle de andre hundene, syntes det var på tide å komme til et nytt hjem. Følte tiden var moden for det, og når alle små og store bekymringer fra mitt første hjem fått lagt dem bak meg. Det var jo derfor jeg kom hit for å få det bedre og ikke bli plaget av unger som ikke forsto hvordan en skulle behandle en liten hundevalp som jeg den gangen var.

Det bør alle dere som er voksne, lære barna sine. At en ikke lar unger bruke en hund som leketøy og tro at de kan dra en i ører og hvor det måtte være. Vekke en i tide og utide. Det er ikke sånn en behandler en krabat som meg eller hviken som helst hund, verken en liten valp eller en stor hund.

Det har vært så fint her hos matmor og matfar, og det tok ikke lange tiden før jeg følte meg langt mer rolig og ikke minst, glad og munter. Det var så koselig å hilse på folk, før gjemte jeg meg vekk og tillot ingen å røre meg. Men nå, er det bare fryd og glede.

Så nå bor jeg altså helt bort på Vestlandet....

 

Valerius, den 23. januar 2007

  "Har nå løpt rundt hele huset jeg, tror jeg da. Det er her inne de små valpene holder til fortiden. Ja, ja, nå er jeg jo også bare en valp enda, men er litt større en de som er her inne..."
   
    "Ja, her der dere meg liggende i anledning fotografering. Det er matfar som holder på å ta bilder av meg og jeg lurer nå på hvordan han vil at jeg skal være. Han sier sånn og sånn, men jeg er nå ikke helt enig i akkurat det da...." 
"...sier jeg skal stå, men jeg vil nå helst ligge og sitte jeg. Det får holde det..., hvorfor skal jeg egenlig stå, når jeg kan både ligge og sitte pent? De sier at det gjør de på utstillinger, der står de. Ikke bare skal de stå, men de skal stå pent også, hva nå det er godt for.... Ja, ja, dem om det..." 
     
    "Du, Valerius... tror du ikke dette kan bli et fint bilde, eller hva?"    "Nei, nå får det holde, dette har jeg ikke tid til lengre... Det er da måte til fotografering, jeg har nå aldri tenkt å bli modell jeg da...så hvorfor sånt styr?"