Cherrie
kalles jeg til daglig, men heter egentlig:
Rosetrace's Cherrie Nickeline
 
 
 
 
 
 
     
    "hvem er det som lusker der borte, mon tro?...Var det ikke mulig å få ligge i fred og ro?"   "Det er godt å bade, men hvorfor skal de holde sånn på med meg da? Løfte meg hit og dit, bare for å bli fotografert..."  




   
Tibetansk Spaniel   "Tar du bilde av meg nå igjen, matfar?"  

Se Cherrie og hennes valper:



  .... Jeg er matmors første tibbe, jeg...  

  Det var jeg som kom til matmor som hennes første tibetansk spaniel. Etter hvert så kom også den godeste Vicky og lenge var det bare oss to som var tibber i huset, men nå blir vi bare fler og   fler. Hva er vi nå, jo, to små til og så har jeg selv fått tre små valper for den 10. januar og så hun Vicky med sine fire 1. januar.  


Utvidede stamtavler for våre hunder:

Innhold:
Matmors første tibbe...
Cherrie sine røtter
Cherrie sin historie

 

Du kan si det på den måten, at hadde det ikke vært for meg så hadde det vel ikke vært så mange tibber her i huset, så har jeg ikke grunn til å være stolt?

Nå har jeg gått i flere uker, ja, et par måneder og ventet på at de små i magen min skulle se dagens lys. Vet dere, at både matmor og matfar trodde at jeg ikke hadde noe der i magen. Men jeg visste bedre jeg, men hvordan skulle vel jeg fortalt dem det, da?

Men så begynte de å lure på om ikke jeg også hadde noe i magen, jaja, de menneskene, de menneskene... Der gikk Vicky rundt omkring som en stolt hane for på henne vistes det at det var noe der. Joda, jeg gikk der, noen ganger gikk jeg opp på loftet for å slappe av. Det er så godt å ligge der oppe når en vil være i fred, hvile seg litt og ikke ha store og små hunder rundt seg.

Men så en dag, fant de ut at i magen min var det noe som rørte på seg og der var det liv, og så gikk de der i spenning, på hvem som lå i magen min mens de fulgte med hun Vicky, fordi hun var så flink å innynde seg og gjøre seg så veldig gravid. Jeg har alltid vært spretten og livat, ja du vet, en sånn fresk type med fart og futt i, slank og spenstig, ja, om du spør meg, så vil jeg nå bare si at jeg har en sånn flott kropp som idrettsstjernene har, og jeg kunne lett konkurert med selveste løperdronningen Gtrethe. Men når det gjelder dette med dronning så er jeg selveste dronningen her, førstetibbe og alt, vet du... Ettersom verken matmor eller matfar sier noe, så vil jeg selv bare si at jeg føler meg som den som er flinkest, og i hvertfall den kjappeste av meg og Vicky, som bare går rundt og er typisk blondine, ja... du skjønner... Vel... jeg sier ikke mer om det.

Mine interesser er å trene i luftegården der som vi har forskjellige hjemmelagede treningsapparater, og det er med stil og eleganse jeg spaserer på løpergangen, og det gjør jeg med stil og verdighet, for det er jo en smal sak for lille og lette meg å ta en svipptur der, og jeg må jo bare si at når jeg er på midtgangen, så setter jeg meg på bakbena bokstavelig talt og strekker meg og tar i mot godbiten med verdighet. Jo, jeg føler meg litt overlegen og jeg har fått høre mange ganger det at jeg har et veldig overlegent blikk, et blikk som virkelig vurderer menneskene som jeg kommer i kontakt med, nei jeg kan ikke lures på noen måte, og aldri mer enn en gang, når sant skal sies.

At jeg fødte mine valper i dobbelt senga til matmor og matfar, var jo en selvfølge det, dronning som jeg er. Men du skulle sett deeeeet skikkelige lykkelige gliset til matfar da jeg fødte min førstefødte på hans side i


 

sengen. Og gjett om han strålte som en midnattsol (klokka var jo fem på tolv midnatt da jeg fødte)... Men en hund.. vil jo helst ikke gjøre forskjell på eierne sine, så jeg valgte jo like greit å føde de to siste valpene på matmors side i senga, og ettersom hun var min første eier fra jeg var åtte uker gammel, så syns jeg hun kunne få den belønningen som en hilsen og takk for vår fine tid sammen. Ja, jeg må jo bare fortelle at jeg så nok seierstegnet hos matmor da hun fikk den æren av å få to valper i sin seng. Jeg fikk så mye ros underveis og det var så inderlig godt at matmor var hos meg, for det var så godt å få hjelp da jeg fikk pressveene, jeg la bakbeina mine så godt til henne og fikk skikkelig fraspark. Og... plopp... der kom mine to siste enkelt og greit.

Så nå ligger jeg da, oppe på loftet, der jeg liker å være, med mine, søte små valpeunger. Og som du skjønner, ...fødselen gikk helt fint den, var litt spent på den første, hadde jo aldri født før og før det var gått par timer så var alle der, og altså tre stykker til sammen.

Det hender at jeg tar en tur nedom for å sjekke at det står bra til, men jeg konsentrerer meg nå om mine egne unger. Jeg bor nå i et hjørne på soverommet sammen med barna mine og kan die de små uten å bli forstyrret av de andre hundene nede i første etasje. Valpene mine er blitt fire døgn nå og de vokser bare godt. Ja, den ene er ei sint lita jente som hyler etter pupp og selv når melka flommer og puppen er i munner så er det lyder fra henne, og hun kommer nok ikke til å bli snau i matfatet senere i livet heller om jeg kjenner mitt barn rett... Nåja, de to andre er runde og gode de også, og jeg har rikelig med melk i alle sutteproppene mine, så det er ikke rart de er runde og store allerede etter fire døgn.

Litt av en jobb er det å bli tispemor, det skal jeg bare ha sagt. Du vet ikke noe om det før du har prøvd det, men jeg vil anta det er mer slitsomt enn for de tobeinte når de får menneskebarn.. De mødrene ligger vel ikke med sine valper inntil puppen hele døgnet som det vi frirbente mødre gjør. Så nå har jeg ikke tid til å si så mye mer, for de små krever sitt.

Matmor har tatt bilde i dag så nå skal matfar sette inn bilde så du får se yngline mine. Gjeeeeesp... nå er det litt hviletid for meg, jeg får stelle meg litt her før jeg liksom tar natta... *voff*

Cherrie, 13. januar 2006
til toppen

 
    Cherrie sine røtter...  
   

Cherrie fulle navn er: Rosetrace's Cherrie Nickeline, hun er født den 5. juli 2003 i Troms fylke. Farens navn er: Sol-Wa-Dalen's Thimmy og morens navn er Tracy Ullmann. Besteforeldrene på farssiden er: Sol-Wa-Dalen's Victorio og Sol-Va-Dalen's Maiken, på morsiden er det Ålgården's Uso Caruso og Tusitala's A-Si-Ta.

til toppen

 
   


Cherrie sin historie...

Jeg så annonse på Tv2 at der var tibbevalper som skulle selges, og jeg tok en telefon som varte lenge. Det som var så koselig var at jeg fikk bildet tilsendt på mail. Jeg falt rent pladask for henne og selv om valpens navn var helt annet, ble hun for meg min kjære, lettere omskrevet som Cherrie. Hun brukte nok en halv time før hun kom ut av reiseburet etter at vi var kommet vel hjem fra Gardermoen flyplass, og etter hun avr kommet seg ut av buret til slutt så var veien da ikke lang for henne til kjøkkenet og til mat og drikke. Hun har vært en riktig så glad hund fra første dag av, og hun er lett og leken, meget intelligent og hun har en kropp og spenst som jeg betrakter som flott for agility. Cherrie er min første tibbe, og det sier ikke lite, selv om hun er lita.

Hun elsker skogsturer og har alvorlige oppgaver underveis når hun er ute og sjekker terrenget. Ikke den minste lille ting går henne hus forbi. Først sjekker hun ut hvem som har vært i nabolaget, hva de har å fortelle, deretter sjekker hun ut om de andre hundene som bor etter veier, er hjemme og passer på og holder orden i deres hjem, og selvfølgelig om kattene holder seg hjemme. Hun er svært ivrig å hilse på hestene som hilser på henne og snakker med henne på sitt språk. Cherrie er ei tøff jente og går ikke av veien for å være den første som skal sjekke ut ting og tang, og ofte vil hun selv bestemme om ting og tang passer henne eller ikke. Vil hun noe, så går hun så inn for oppgaven at hun går på bakbena, og slik er det også når vi går forbi der som sauene beiter. Da går hun opp på to for å ta et ordentlig overblikk. Man skulle tro hun er bondejente, for hun er den som er svært ivrig på kyr, sau, hest og andre slike bondelivsdyr. Det er så hun rent hyler når hun må gå forbi uten å få gå innom slike dyr etter veien. Hvorfor hun er en slik bondejente aner jeg ikke, men kanskje hun har vært gjeterhund i et annet liv... :o))

Intelligentsmessig kan jeg trygt si at hun står på like fot med bordercollier, det være seg også kjapphet og oppfatningsevne. At hun er den som er den kjappeste til å undersøke hvem som er i vårt område, hvem som går forbi og hvem som kommer innopm på gården vår, er naturlig. Cherrie og jeg kommuniserer med øyekontakt, og det er et spesielt kommunikasjonsforhold mellom oss to. Det er utrolig som hun og jeg leser hverandre, men kjemien og kontakten har vært der fra første øyeblikk. Hun forteller når det er noe som er på gang, hva hun vil, og hva som ikke passer for henne, og som regel får hun akkurat som hun vil, uten at jeg skal si hun er bortskjemt, for det er hun ikke, men jeg kan vel si hun er en bit av mitt hjerte. Hun er en slags enehund vil jeg si, selv om hun er en trivelig og sosial jente, så er det meg hun har den absolutte tilliten ting, og det er vel ikke så merkelig etter årene våre sammen, og ikke minst opplevelsene og det vi har vært igjennom sammen. Der er et bånd som ikke kan brytes verken fra henne eller meg. Ens første tibbe blir spesiell, og vil for alltid bli spesiell.

Det tok sin tid å venne henne til å bade, hun sto på to ben og ville ikke ha det vemmelige vannet på seg, nei da klatret hun seg opp på meg, men etterhvert så ble hun mer villig til å bade i hjemmet. og hun er veldig glad i bade når hun ser badevann ute i naturen på strender vi er på om sommeren, men er det ikke stort sett slik at hunder ikke helst vil bade hjemme, men å bade frivillig på badestrender, er helt ok?

Fra Cherrie var lita, var hun veldig og spesielt glad i kylling, så det var en gang at hun ... hold dere fast... Hun spiste opp nesten en hel kylling helt alene. Men da var magen trillende rund og hun orket ikke mer. Det lille som var igjen av kyllingen forlot hun, dog med et sultent blikk på den. Jeg tenkte hun hadde overspist den lille magen sin, men neida, det tok ikke lengre enn til neste gang, så var hun like ivrig på kylling, og det er favorittmaten hennes. Cherrie har tatt høns i nærsyn, men har aldri gjort dem noen ting, og bra er jo det, ettersom den typen tobente er favorittmaten hennes.

Hun sto i hestegården og kjeftet skikkelig på et par hester en gang vi var på en bondegård, men de vek ikke unna.... og hun vek ikke unna dem, men sto rett foran dem og kjeftet inntil hun skjønte at dem brydde seg mektig lite om hva hun sto og forklarte dem.

Cherrie har et meget talende blikk. Det er mange som biter seg tak i blikket hennes. Hun vurderer folk, er arrogant, overlegen, overgitt, oppgitt... Ja hun har skikkelig talende øyne, og hun viser dem veldig bra. Det er som hun sier... Jeg er Dronninga her i huset. bare sånn at dere er fullt og helt klar over det. Ja, hun er lite beskjeden om jeg kan si det sånn. Det er ikke verdt å holde henne tilbake om det er noe hun vil fram til.

Jeg vil ikke si hun er en sta tibbe, det blir feil.... Hun er bestemt og uredd og vil med egne øyne sjekke ut de faktiske forhold under enhver omstendighet så hun er ei lita godjente med stort mot. Et riktig så medfølende hjerte har hun om hun ser noen ikke har det helt bra. Meg er hun spesielt oppmerksom på, og hun elsker å komme og ligge godt trykket inn til meg, noe som gir oss begge to en nærhet som bare hun og jeg forstår. Det hender en sjelden gang hun er bittelita og trenger trøst, og da er veien ikke lang til fanget, og det er de gangen hvor hun har blitt hindret i å få den naturlige kontakten med meg som hun har hatt daglig siden hun var lita. Hun er en racer på lange turer (for henne), og ofte hender det at hun tar hjemveien i armene mine, og da er hun virkelig sliten. Da er det godt å bli båret hjem og snart er hun alltid full fart igjen og sjekkur hva som kan ha hendt mens hun har vært ute på tur. Ingenting går hun glipp av, og ingenting blir utelatt fra hennes blikk.

 

Astrid, den 15. januar 2006
til toppen

 
      "Her er jeg sammen med matmor, den 10. januar i år, da jeg fikk mine tre første valper..."  
     
    Det er mye å passe på når en har valper, skal jeg si dere,
men du verden så koselig det er