Regnfull og våt utstilling

Lørdag 11. november 2007, hadde Norsk Kennel Klub utstilling på Bjerke travbane i Oslo. Det høljet ned fra en tung og ikke skyfri himmel, i flere perioder i løpet av dagen noe som medførte at gressmatta så ut som en gjørmesti mer enn som en fin og tørr gressplen. Hundene som oss mennesker vasset i blanding av vann, gress og seig gjørme.

Alle forsetter om å vise fram en nystelt og utstillingsklar hund mislykkes i veldig stor grad, når hundene vasset i vann og gjørme ute i ringen. Hund ble mer og mer lik en hund i sitt naturlige element, og kanskje fant seg bedre til rette i så måte, enn å gå rundt som en stivpyntet pyntedokke, etter mange timers nøysommelig oppstasing og pelsstell.

Fortvilelsen over flere timers forberedelser med bading, styling og parfyrmering med mer var nok større å registrere som fånyttes under slike værforhold denne helgen hos de kvinner og menn som hadde forberedt sine firbente yndlinger til den forestående utstilling.

Selv ikke for dem - om det var noen som stilte opp i høyhælte sko og finstas - ble det et misrabelig syn å observere ute i ringen. Finstasen og ikke minst det fine skotøyet fikk gjennomgå og etter hvert gitt i ett med gjørme og gras, etter noen runder i ringen. Ja selv, når en skulle fra sitt skjul (telt) og til et annet, medførte det vassing i gjørme til langt oppover leggene.

Mon tro om ikke dette er det rette element for en hund, enn de fine stuer og parkett gulv som mange hunder er tvunget inn i dagens samfunn? Kanksje en ide å slippe sine firbente ut i naturen og etter noen timer der stille dem ut, slik de er skapt, uten altfor mye menneskelig stafasje og pådyttede menneskelige og skjønnhetsidealer ut fra godt befinnende hos de "fine fruer" på Øvre Sinsen måtte ha kommet fram til gjennom årtiere.

For hva vet de om hunder ute i vær og vind og som har naturen rett utenfor sin stuedør og virkelig får lov til å boltre seg i sitt naturlige og rette element.

Så jeg tror gjerne at hundene stortrivdes og virkelig fikk prøve seg, i motsetning til en god del av utstillingskåte fruer og fine herrer ha av oppfatninger om værforholdene.

Hvordan hadde det vært om det kom en nordvestlig kuling med storm i kastene i tillegg til regnværet, noe som ikke er helt uvanlig nord for Sinsenkrysset, da hadde vel hårfrisyrene til de "fine fruer" på Øvre Sinsen, virkelig fått gjennomgå?

Tross alt, våre firbente, visste å takle både regn og vind, og de visste seg fra sin beste side, uten å bry seg nevneverdig om værforholdene. De var både flinke og dyktige og lot seg ikke bry seg større om at det regnet og at det var vått. Værre var det med oss mennesker som ikke hadde tatt på oss rette skotøy for anledningen. Sånn sett er vi mennesker nok ikke like godt skodd som våre, kjære firbente venner. De tåler regn og det som værre er, fikk en bevisst på denne utstillingen, vi mennesker er nok langt mer pysete, tyder det på.

Så noe har vi å lære av hundene våre, eller hva?

Med vennlig hilsen

Valerius ;0)))

Videoopptak: Valerius Hildonen-Nilsen
Redigering, klipp, lyd: Valerius (IMovie, Mac)
Avspilling: QuickTime Player (kan lastes ned via linken)
Musikk: Roland Cedemark (Ovan Regnbågen, Yellow Bird, I Can't Stop Loving You)